Jeg vil dele historien om hvordan jordbærplantene mine var i ferd med å drukne, og hvordan min geniale ingeniør fant opp en metode for å redde dem. Så langt er dette vårens høydepunkt i hagen.
I fjor sommer druknet nesten alle bærene og røttene på jordbærplantene mine. De var min dårlige samvittighet sommeren igjennom. Men det er jo typisk. Enten regner det hele tiden eller så tørker jorden ut.
Plantene hadde blitt innkjøpt og plassert i trange, smale balkongkasser av plast på forsommeren. Innimellom regnskyllene kunne jeg etterhvert gå og vippe kassene forover for slippe fossefallet ut på gressplenen. Resultatet var dårlig med bær og planter som nektet å vokse. De sto jo med vann langt oppover lårene. Kaldt og ufyselig.
Så hva gjorde jeg? Ingenting. En hel sommer. Plantene kunne ha lagt seg ned for å dø. I stedet gikk de inn i en slags dvale der de bare eksisterte. Som en stille protest. Ingen flere bær. Ingen flere avleggere.
Da våren kom i år ble derfor jordbærplantene første prosjekt. Ingeniøren gikk til innkjøp av kapp- og gjærsag. Han ante nok at denne våren var det mer enn bare jordbærene som trengte nye hjem. Jeg hadde jo så freidig proklamert at vi skulle få dobbelt så stor avling på bybondebruket vårt i år som i fjor. (Hvor hadde jeg tenkt å få den plassen fra??!)
Jeg fant plass til jordbærene på hver side av terrassetrappen. Ingeniøren snekret jordbærkasser av lekter (2×4 cm bredde) og malte dem med samme beis som terrassen, slik at det skulle se ut som vi hadde hatt en plan. Så klippet han opp en gammel vannslange og la to slike «dreneringsrør» inn i hver kasse. Tuten som skulle være inni jorden fikk et filter av glassfibernetting, som ble holdt på plass av en slangeklemme.
En gammel vannslange fikk duge som dreneringsrør.
Så fôret jeg kassen med plast opp til og med dreneringsrørene. Deretter la jeg inn barkduk, og et lag med lecakuler i bunnen, opp til og med slangetuten. Plasten og lecakulene skulle sammen sørge for et vannmagasin i bunnen av kassen, mens dreneringsrørene skulle sørge for at overskytende vann rant ut under terrassen. Oppå lecakulene la jeg så et lag med bokashijord og litt kjøpejord øverst, og plantet om jordbærplantene til sitt nye hjem.
Voila!
Reddet fra både vann og tørke.(Kassen med slangene ble snudd før bruk, slik at vannet kan renne ut under trappen).
Kort tid etter belønnet plantene oss med nye avleggere, blomster og masse fruktemner.
Lykkelige jordbær i nytt hjem.
Så nå er det bare å vente på sola og telle dagene til vi kan plukke jordbær rett fra terrassen. Forhåpentligvis vil plasseringen såpass langt opp fra bakken gi oss en sjanse til å nå fram til jordbærene før sneglene. Den som har jordbærkasser får se.
Sånn ble terrassetrappen seende ut med jordbærkasser: Video jordbærkasser